Anita Søreide har laga
slektstre frå Magnus Lagabøte og fram til no.
Forord fra heimesideskrivaren:
”Denne historia om Zille
ætta er opprinnelig skrevet i 1983 av ein som heiter
Theodor Tviberg.
Liv
Gjørøy i Bulandet var så snill
å finne denne historia til meg.
Den
opprinnelige historia fantes på en dårlig kopi, så eg har
skreve heile historia på nytt her. Eg har ikkje retta
på noko anna
enn åpenbare skrivefeil og kutta ut nokre komma og sånt.
Det
er skreve på bokmål, det er fordi
sånn var teksten opprinnelig.
Skrivemåten
på navn varierte litt i teksten, eg har valgt å bruke same navn
heile tida.
Zille Chatarina
er og skrevet som Zilla Catarina.
Ein annan skrivemåte
som
eg
har funne på internett er Sille Catarina. For det som eg har funne på
internett
refereres det til ei bok som heiter ” Askevoldslekten” nr
4299.
Eg
har ikkje sett i den boka, men det er greit å
vite for dei som er intressert
i
å grave meir i dette.
På
internett står same etternavn for Zille,
Kierulf. Ho skulle visstnok ha
vært
dattera til ein skrivar
frå Helsingør, og vært i tjeneste hos Baron Ulrik.
Seinere
skifter ho etternavn til Musøen.
Uansett
om ho hadde navn Zille, Zilla
eller Sille so kan ein
fastslå at dette
må ha vært ei etter tiden skikkelig
tøff dame. Ho reiste ung
og gravid aleine
frå
Danmark til Bulandet. Ho hadde og ryggrad til å tyne den Danske adel
og
Kongehus for rettmessig arv til dattera si, Dorthea
Dattera
til Zille er kalt både Dorthea og Dorte,
på internett er ho kalt Dorte.
Engel
Wærøy finnes på internett som
Engel Anderson Værøy.
Om
etternavna på jentene enda med datter eller dotter veit eg ikkje då alle
etternavna er forkorta til dtr. Eg har valgt å kalle dei
datter.
Baron
Ulrik har eg ikkje funne nokon
sikker historie på, Ulrik var eit vanlig
navn
i dåtidens Danmark. Eg finn ein
Ulrik som hadde Gyldenløve til
etternavn
og som har same dødsdato som Baron Ulrik, men
fødselsdato
stemmer ikkje. Ulrik Gyldenløve hadde sterke band til det
Danske Kongehus,
vi
snakker då om ”uekte” barnefødsler igjen. Slik eg
tolker det kan han være
barn
eller mest sannsynlig barnebarn av sjølvaste
Danskekongen.
Ulrik
Gyldenløve hadde og kommando for Den Danske Marine i den tid
Engel
gjorde militærtjeneste i Danmark.
Eg
har ikkje nok bakgrunnsstoff til å
påstå at Baron Ulrik og Ulrik Gyldenløve
er
same person, men det likna mistenkelig.
Kanskje
nokon annan kan bidra med
litt meir historie her.
Det
er lett å verte forvirra av alle årstal
og navn, eg har derfor laga eit lite
enkelt ”stamtre” etter historia om Zilla
Ætten.
Er
da nokon som kan bidra med meir
bakgrunnsstoff her, so vert da
motteke med takk.
No
får da være nok prat frå heimesideskrivaren,
her kjem historia.”
ZILLA
ÆTTEN
Arven fra
Danmark
Innledning.
Da Svanøy
Gods – Det tidligere Bru Krongods – ble oppløst 1727, og det
aller meste av
gårdsbrukene etter Svanenhjelm ble auksjonert
bort, og ble
kjøpt av foged Hans Thiis
Nagel, ble han også eier av Hindøyar, Herland
og Tviberg.
På
Herland var det den tid registrert kun to
gårdsbruk, Øvre Bruk og
Nedre Bruk. Da Hans Thiis Nagel døde arvet
datteren, gift Arents og bodde
i Molde by, de nevnte eiendommer.
Fra
Øvre Bruk lot hun utskille ett areal som i dag kalles Tallakgården, og tilla
det areal Hindøyar og Tviberg.
Det øvrige av Herland solgte hun til sin
svoger, sorenskriver Hans Arents.
Hindøyar og Tviberg ( som den tid var en eiendom, Tviberg
Br.nr.1,
Hindøyar Br.nr.2) og arealet på Herland solgte hun til en Ulrik Frederik
Storm, som 1790 igjen solgte eiendommen til Jonas Hansen Herland
for
den pris av 321 Riksdaler.
Hvor
Jonas Hansen Herland fikk nødvendig kapital
til jordkjøpet, det vil
framgå av følgende beretning om hans forbindelse med ZILLA ÆTTEN.
I
Norge var det ingen bank hvor man kunne låne penger. Men i Danmark
var den såkalte Hamburger Bank, som formidlet alle pengetransaksjoner
både i Danmark og Norge.
I
tiden 1713 gjorde Engel Wærøy sin
militærtjeneste i Danmark, og der
kom han i kontakt med en dansk baron Ulrik, som var baronens døpenavn.
Han finnes omtalt i Askhaugs Konversasjons Leksikon,
og viser at han var
født 1686 og død 1719.
Baronen
Ulrik betrodde seg til Engel Wærøy, og
fortalte at en ung dansk
pike Zille Chatarina
Kierulf var blitt gravid, etter samleie med ham Ulrik.
Han
foreslo, at hvis Engel ville ta giftermål med Zilla,
og påta seg farskapet
for det ventede barn, så skulle Engel få lodspatent
for Bulandet skriftlig,
samt andre goder.
Engel
gikk inn på en slik avtale som den var formet. Da han hadde fått
den
skriftlige erklæring om lodspatent for Bulandet
reiste han tilbake til Norge,
men tok ikke Zille Chatarina
med seg.
Men
Zille Chatarine, som visste
om avtalen, kom etter til Bulandet og
oppsøkte Engel på Musøen hvor han
da bodde.
Giftermålet
ble inngått. Men Engel nektet farskap for barnet, en pike som
Zilla Chatarina
fødte.
En
prekesøndag år 1714 ble piken døpt i Vilnes Kirke, og fikk
navnet
Dorthea Sophie Ulriksdatter. Noe mer er ikke
ført om hennes opphav,
mens ved andre dåpshandlinger er ført barnets navn og foreldrenes
navn.
Så det må antas at presten hadde kjennskap til barnets far sin
stilling i det
danske samfunn, og unnlot å føre noe om det offisielt i
kirkeboken.
Dorthea Sophie Ulriksdatter.
I tiden 1700 til midten av tiden
1800 og 1900 var det bergensere av
kjøpmannstanden som eiet det meste av Bulandet.
Det
framgår av en kjøpekontrakt fra den tid ( 1700
årstallet) som er
oppbevart, at folket i Bulandet den tid nærmest var treller under de
bergenske kjøpmenn og landeiere. Det var disse landeiere som bestemte
pris på fisk og busitterne på
øyene hadde forskjellige plikter, uten betaling,
til landeieren.
Men
en Bulenning Arne Arnesen, som bodde på Musøen og gift med
Dorthea Sophie født Ulriksdatter, skilte seg
ut fra folket ellers.
Ved
skifte, etter hans død, viste det seg at han var en meget formuende
mann. Skiftebrevet viser da kun hans faste eiendom og hans
løsøre.
Kontante penger er ikke nevnt. Men hvor grunnlaget for hans formue
stammet fra det er ikke nevnt, og når det ikke er offentlige dokumenter
om
det så kan kun, gjennom de transaksjoner hans etterkommere hadde av
formueart, gi en pekepinn om formuens art og formuens
opphav.
Arne
Arnesen og hans hustru Dorthea Sopie hadde i
ekteskapet flere barn,
og den yngste datter Marith Arnesdatter, født
1753, ble gift 1775 med
Jonas Hansen Herland, født 1736 Melvær, i hans 2. ekteskap.
Marith og Jonas hadde 2 døtre i ekteskapet. Alis født 1783, som
voksen
gift med Knut Thommasen Melvær.
Dorthe født 1788, gift men barnløs.
Da
Marith Arnesdatter sin far døde og enken
Dorthea Sophie Ulriksdatter
forberedte et nytt ekteskap så fikk barnene i 1. ekteskap sin farsarv
utbetalt,
også Marith da gift med Jonas Hansen Herland.
Året
1790 kjøpte Jonas Hansen Herland eiendommen Herland, Hindøyar og
Tviberg av Ulrik Fredrik Storm, og som utviklingen
ble senere, viser det seg
at det var Marith sine arvepenger som ble brukt til kjøpet.
Jonas
Hansen Herland hadde flere barn fra første
ekteskap. Da han døde
1799 ( ved drukning i Tvibergsundet),
og ved skifte etter han ble datteren
Alis eier av Tviberg. Hennes søster Dorthea
ble eier av Hindøyane.
Det
var en naturlig rettslig ordning, da det var deres mor sin farsarv som
var brukt, da disse eiendommene ble kjøpt av deres far Jonas Hansen
Herland.
Den
eldste sønn av Jonas, Hans født 1758, hadde en slags odelsrett,
og
han ble da tildelt gårdsbruket på Herland.
Alis
Jonasdatter som var gift med Knut Thomassen Melvær, overlot til sin
mann å opptre på hennes vegne, i de forretningsmessige forhold til
hennes eiendom Tviberg.
Bruksnr.
2 Tviberg, hvor Nils Aslaksen
var bøkselhaver, og hadde enebarn
Oline født 1777, ble etter farsskiftet
kjøpt av Wellum Jonasen Tviberg
født
1770 Herland. Han kjøpte av sine søsken
som hadde pantobligasjoner i
eiendommen.
Han ble den første selveier på Tviberg,
med bosted der.
Wellum
Jonassen Tviberg som han nå kalte seg ( i senere tid kalt
Gamle Wellum) ble gift med Oline Nilsdatter.
Deres eldste sønn Abraham
født 1795 overtok ikke gårdsbruket, han ble bosatt Melvær.
Ingen av Gamle Wellum sine barn overtok og ble boende
på Tviberg.
En
bror av Gamle Wellum, Knut Jonassen Tviberg, født 1766 Herland,
var bøkselhaver på Tviberg
bruksnr. 1 og gift med Eli Jensdatter, født
1771
Tviberg. Hun var den siste i ætten av
”Gamle Cholbein” i Tviberg,
som var
den første som bosatte seg på bruksnr. 1
Tviberg av Cholbeinætten.
Ekteparet
Knut og Eli fikk sønnen, den eldste Jens Knutsen Tviberg,
født 1796. Da han ble voksen og overtok gårdsbruket etter sin far
fikk han
utstett bøkselbrev tinglest
i Sauesundet 1814, undertegnet av
Knut Thommassen Melvær
i følge fullmakt fra sin hustru Alis Jonasdatter
og 1822 kjøpte Jens Knutsen Tviberg bruksnr. 1 Tviberg.
Etterskrift.
Hvordan
Arne Arnesen, bopel Musøen Bulandet, viste seg
å være en meget
formuende person da folket ellers i Bulandet var noen fattige fiskere,
trælbundet under Bergenskjøpmenn, det finnes ingen skriftlig
historie om.
I
skiftebrevet etter hans død er bare medtatt fast eiendom og
løsøre,
kontante penger er ikke nevnt.
Han
hustru, Dorthea Sophie Ulriksdatter som
arveberettiget etter sin far
Baron Ulrik, som døde 1719, stod som mindreårig under verge av sin
mor
Zille Chatarina Musøen, født Kierulf i Danmark. Zille var født og oppvokst i
Danmark så hun viste nok hvordan hun kunne gjøre krav, og fremme
det,
på sin datters farsarv og få oversendt den til Norge.
En
slik sak ville nok ta lang tid før resultatet forelå, da Baron
Ulrik var nær
knyttet til Det Danske Kongehus, så for å saken i orden måtte
den ha
danskekongens sangsjon.
Det
vist seg at det fra Danmark kom til Musøen en
del smykker og andre
løsøre gjenstander. Det siste som i dag kan påvises er ett
emaljert sølv
drikkekrus, med påloddet lokket en Dansk sølvdaler som er preget
1732.
Den er nå i eie hos Johanna Norheim, Herland.
Når
Dorthea Sophie Ulriksdatter delte ut arv til sine
barn, og etter hennes
død ( ved drukning i Værøysundet)
også resten av Danskearven, så hadde
det stor ringvirkning. De fattige fiskere i Bulandet kjøpte gjennom
tidene
den øya de bodde på og fridde seg fra trældommen under
Bergenskjøp-
mennene.
Marith Arnesdatter og henne mann Jonas Hansen Herland fikk kapital stor
nok til kjøp av Hindøyar, Herland og Tviberg.
Opplysning.
Alle
personer og forskjellig annet som er ført med årstall, er hentet
fra
offentlige dokumenter.
Det
som er skrevet om danske forhold er det ikke funnet opptegnelser for
i Norske arkiver. Men refereres til, i sin virkning, om en arv, uregistrert,
som etter den tids forhold 1750 årene kun kunne komme fra Danmark.
